bangkok sann det kjennes tiende januar 2008

Jeg skal ikke si at vi kjorer Bangkok rundt i sma tuktuker som attpatil har kapplop med hverandre, og at haret flagrer mens eksosen dunster fra alle bilene som har kjort pa tomgang den siste halvtimen, de som vi kjorer sikksakk i mellom. I stedet skal jeg fortelle dere hyggelige ting, som at vi igar var pa en luksuriost velvaresenter og ble massert til den store gullmedalje, i hvite handkler og med meditasjonsmusikk pa repeat. Seinere dro vi til et nattmarked og pruta det vi kunne, hvilket betyr at Elisabeth "tjente" gode penger, mens jeg fikk darlig samvittighet (ikke ble det like billig, heller).

Det er masse loshunder her. De er gra og veier ca halvparten av en vanlig hund. De oppholder seg absolutt overalt, inne som ute, og de skader vel ingen, de kompletterer bare sare enkelt det ganske skitne gatebildet som trer fram pa Khaosan Road idet thaiene omsider pakker sammen bodene sine for natten, og drar fram sovemattene. Khaosan Road er gata vi bor pa, backpackerstedet framfor noen. Australiere, svensker, amerikanere og tyskere i skjonn forening. En gate, masse liv.

Igar var vi med Anne Gunnerod i slummen, pa et senter for barn som hun jobber pa. Jeg skal ikke skrive roman, men det var skikkelig godt a se noe annet en markeder og vinkende taxisjaforer. Vi tok bilder, som egentlig sier det meste. Ellers har dagene her i byen vart et virvar av templer og ryggsekker og fruktshaker og varme. Vi, eller jeg, har ikke fatt en tanke farge engang, og vet ikke om pigmentene er forsvunnet for alltid, eller om de bare hviler seg litt.

Nok for idag. I morra drar vi videre!


av marianne