Melbourne

Enten er byen undervurdert, eller sa var ikke vi informert nok, men Australias motemekka helt sorost var en super opplevelse. Her fant vi alt fra trendige solbriller (aussie style) til gedigne markeder a la Thailand. De 2 dagene vi var der brukte vi paa aa strolle langs elva, gaa paa gratiskonsert med Melbourne Symphoni Orchestra, spise piknik paa en liten flytebrygge, eller bare vandre rundt aa se paa alle de imponerende byggene i denne byen som er blitt vaar nye favoritt.

Du vet du er backpacker i et varmt land når

• du er like brun som sjokoladeisen som smelta før du rakk å spise den
• sokker har blitt et fremmedord som kun nevnes på noen av de mange 12timers bussturene du stadig er på
• du smører på 2 tjukke lag med australsk solfaktor 30 før du i det hele tatt går ut i sola
• du har tilbrakt 16 timer i saltvann i løpet av 4 dager
• du ikke kan huske sist du gikk med noe annet enn thongs( og da mener jeg selvfølgelig australske thongs, dvs fliplopper)

Melbournefans og Surfechicks

Ja, siden sist har vi blitt både melbournefans og surfechicks(hvertfall til en viss grad...), men det er lang ifra det eneste som har hendt. Som kjent var vi litt i Sydney og hadde en herlig langhelg der. Vi bodde hos fantastiske Håkon og Irene og sov i den beste senga vi noen gang har sovet i - EVER.

På sondag spiste vi lunsj/middag i Sydneys eldste strøk - The Rocks, før vi var med Irene og Håkon på Hillsong på kvelden.

En dagstur til Blue Mountains måtte også til, og her vandra vi rundt som ekte backpackerhikere(dvs uten hverken kart, gode sko eller vann tilgjengelig til enhver tid). Vi klarte oss fint og var lykkelige da vi endelig satt på toget, etter å ha bommet veldig på togtidene. Undertegnede vil likevel definitivt anbefale enhver turist å heller booke seg med på en guida tur enn å dra dit alene...

Villmarkens datter....? Blue mountains har fått sitt talende navn pga en slags eucalyptusdamp som visstnok gjor at fjellene "ser" blaa ut. Det saa ikke vi noe til... Men vakkert var det uansett!

En 12 timers togtur tok oss til Echuca(ja, det er vanskelig aa vite hvordan man uttaler det) hvor vi besokte Barbro og Paul. Barbro er Elisabeths mammas tremenning og har bodd i Australia i 14 aar. Paul Arne, som er Barbro sin bror, er her nede for tida, og han kjørte oss rundt omkring saa vi fikk sett det Echuca hadde aa by paa. Vi not aa vere hos the Crossmanns, og vi fikk en smak av det australske livet.

Elisabeth blir venn med en Emu i Kyabram Fauna Park som Per Arne kjorte oss til.

Litt vanskelig aa si om dette er Britney som kommer ut av rehab, eller om det virkelig er Marianne som vakler ut av en HUGE traktor...

Akrobatisk krumspring utenfor husaet til Barbro og Paul.

Da vi var i Echuca fant vi overraskende nok ut av vi befant oss kun 2 timer fra Melbourne. Vi var litt skeptiske til aa dra ttil enda en storby, men det ville jo vert ille aa ha vert saa nere uten aa ha vert der. Saa vi dro!

Hairstyling a la Byron Bay.

Mere bilder kommer saa fort som mulig:D Elisabeth( i samarbeid med Marianne)

TEST DEG SELV! SU versus SC..

Som tidligere nevnt, fungerer Elisabeth og jeg aldeles utmerket sammen. Det kunne vel neppe gatt glattere. Etter som dagene rusler forbi er det likevel umulig a overse de bittesma detaljene som gjentas til stadighet. Enkelte av dem kan virke irriterende pa motparten, unnskyld, KUNNE virke irriterende pa motparten. Men ikke na lenger. Grundig analyse i hengekoya, bademadrassen og nattoget har apnet oynene for vare sanne jeg. Kjare leser, herunder folger sannhet pa sannhet. Ulik andre lettsindigheter som ellers florerer pa blogger som denne, er dette hardcore facts. Din oppgave er sare enkel: print innlegget ut, og sett ring rundt alternativet som passer deg og din personlighet best. Dyptployende, opplysende og livsforvandlende- jeg har funnet bokstavene som deler verden i to.

Du har nylig ankommet en by du aldri for har vart i. Hva er det forste du finner?
su: Turistkontoret. Hvordan kan jeg ellers fylle sekken med alskens kulorte brosjyrer om naromradets severdigheter?

sc: Jeg velger a ikke ha rutiner pa reisene mine. Kanskje finner jeg en benk, litt sol, eller et passende motiv for a varme opp kameraet. Spontant er bra.

Du befinner deg pa sorostasias storste shoppingsenter. Hvordan legger du opp dagen?
su: Jeg har allerede, takket vare grundig research, funnet rabatter og prosenter man kan oppna om jeg bare far tak i det sakalte turistkortet, som fins i andre enden av senteret. Jeg passer pa a raske med meg oversikt over alle senterets butikker, for a lettere kunne orientere meg.

sc: Jeg folger etter su, som malrettet ployer gjennom folkemengden. Nar jeg ser en butikk som frister, gar jeg inn, og hvis den er kjedelig, gar jeg ut.

Hva har du i ryggsekken?
su: Man vet aldri nar lipglossen gar tom, derfor har jeg med to. Dessuten er det veldig mye papirer som skal til for a kunne fa en skikkelig reise. Ethvert medbrakt bevis, f eks det internasjonale studentkortet (selv om vi ikke er studenter), ma benyttes. Jeg lar aldri sjansen ga fra meg til a sporre om rabatt.

sc: Ryggsekken er full av t-skjorter, bade hjemmefra og nyinnkjopte varp. En god dag avhenger av riktig t-skjorte.

Hvordan moter du offentlig ansatte (bussjaforer m.m)?
su: Som kunde, turist eller verdensborger forventer jeg meg en viss standard. Jeg prover ogsa a oppna alle tenkelige fordeler. Gar jeg inn pa en buss, vil jeg f eks automatisk dra frem fordelskortene mine, ogsa selv om jeg av erfaring vet at de ikke er godkjent i landet jeg befinner meg i.

sc: Jeg hater a gjore det vanskelig for servitoren, klage pa prisen eller la koen vente. Med erfaring i butikkbransjen vet jeg godt hvor utrolig irriterende pastaelige kunder er, og jeg stiller ikke slitsomme sporsmal. Jeg nyter godt av rabatt nar den en sjelden gang forekommer, men ellers hiver jeg meg inn i bussen forst, fordi prisen er ok som den er, og fordi det er pinlig a bruke bade min og andres tid pa a rote rundt i veska lenger enn nodvendig.

Hva gjor du pa toget, bussen, taxien eller flyet?
su: Jeg leser, og forbereder neste trinn pa turen. Hva ellers skal jeg med den sjukilotunge sekken med turistinformasjon?

sc: Jeg sover. Lenge. Hvor ellers har man denne glimrende muligheten til a gjore ingenting?

FLEST SU: SYSTEMUTNYTTEREN.

Nar du er pa tur, skal det gjores ordentlig. Du elsker detaljer, og du bruker hjelpemidler (evt folk) for a fa planene gjennomfort. Du lar ikke noe sta i veien for a si ifra at rommet er skittent eller muggent, og du elsker a prute. Fa ting passer deg beder enn a moysommelig presse priser ned til et kritisk minimum. Om tiden gar mens du snur verden til din fordel, bryr det deg ikke nevneverdig om. Dessuten heter du ofte Elisabeth.

FLEST SC: SYSTEMCRUISEREN.

Du finner deg til rette i det absolutt meste, bade fordi du er fornoyd av natur, og fordi det ikke kunne falle deg inn a vare misfornoyd (de har sikkert gjort sitt beste).. Distre som du er, er du ikke spesielt opptatt av hva eller hvor, sa lenge du kan ta bilder der. Fordi du stoler fullt og helt pa SUs evne til a orientere seg, er jobben din forholdsvis grei- a vare enig. Du har en tendens til a hete Marianne.

Dette kunne vart et langt innlegg om hvordan sc tusler etter su, eller loper fra, fordi det a utnytte systemet gjerne koster en ekstra ko, noen ekstra ord eller en liten omvei. Det horer likevel med til historien at uten su ville sc antageligvis stoppet pa et sted og blitt der i fire maneder fordi det var fint der, og hun ville uansett ikke hatt noen som helst ide om hvordan hun skulle kommet seg videre. Hun ville nytt tiden til fulle, med kameraet i handa og saltvann i oynene, og hun ville konsekvent betalt firedobbelt belop pa hvert eneste marked, fordi det virket dumt a prute (hvem vet, de trenger middag neste uke ogsa, kanskje de blir sara, noen kommer til a fryse, det tar lang tid, og ti kroner fra eller til...) Su, pa sin side, trenger kanskje sc for a innse at joda, det er klisje men alt ordner seg, dessuten er det ingenting som kjennes deiligere enn a finne perlene som ikke finnes i boka.

av marianne

siste nytt- sydney, litt in the rain

Sydney Harbor by night.

En av oss har en tendens til a ta bilder av reklamer, trykk, skilt og lignende. Jeg roper ikke hvem.

Noen landemerker er det umulig a hoppe over. Som operahuset. Been there, done that.

Darling Harbor, med tamme maker og sjarm i massevis, og ferjeforbindelse og uteservering.. og Starbucks.

Chinese Garden, der vi poserte mellom brudeparene.

A famous bridge. And a not so famous person.

Elisabeth i sitt rette, gronne element- det beste med ellers ganske intetsigende botaniske inngangsbilletter er at vi kan gjore det om til photoshoots.
Tidenes team pa Manly beach, en halvtimes ferjetur fra havna i Sydney.

Det var da enda godt vi kom til Australia, for hadde vi ikke vart her, ville vi kanskje for alltid forbundet dansk is med isbilen hver fredag. Den gang ei, her er dansk iskrem en sann delikatesse, dyre fristelser.

av marianne

Lekeland

Singapore er nesten som SimCity. For det første er det høye stålbygninger her, som danner en såkalt fancy skyline. For det andre er alt planlagt, ned til den mest usynlige detalj. Også er alt ganske kunstig. Det virker som at singaporianere har større tro på teknologisk og menneskeskapt skjønnhet, enn den naturlige vi fant i massevis i Thailand. For eksempel er det et lite paradis av en øy her, som er lagd fra bunnen av, bokstavelig talt. Og den fantastiske nattsafarien vi var på i går kveld, er også et framimportert resultat. Thailand virker langt vekk.

De fleste er klar over at Singapore er et regelland. Min egne, noe tynne, teori er at det er ikke bare lover for hva som er uhørt/utenkelig/evt skikkelig forbudt, men det skrives også opp alt som kan aksepteres, bare for å være på den sikre siden. Singapore er en ung stat, og kanskje kan alle fyfyene tolkes ironisk, et snedig påfunn for å vekke oppsikt, men helst er det vel et ønske fra høyeste hold om fullstendig orden. Faktisk vil det å nyte medbrakt vått eller tørt på undergrunnen medføre totusen pent pakkede norske kroner, hvis du er så uheldig å bli tatt. Som gode, norske verdensborgere har Elisabeth og jeg dog intet å frykte, så vi holder budsjettet.

Apropo budsjett.. Singapore fyller ikke akkurat noen lonelyplanetbok i seg selv, nødvendigheter av typen høyest/gamlest/finest er gjort på en dag. Singapore er mest kjent for shopping. Det er et aldri så lite eldorado, hvis jeg kan tilegne eplejuice fra rema litt spalteplass, og vi har brukt ca seksti prosent av vår tid her på kjøpesentre, nå senest sørøstasias største. Ser man bort fra mye kjøpbart, er det også et utall svært utenkelige kreasjoner man kommer over. Stilen her i traktene passer ikke solide, skandinaviske kropper like bra, den er smal men likevel formløs, og overlater null plass til rumpe eller lignende (tro meg, vi har prøvd). Asian favorites, kaller Elisabeth denne lokale hiten. Nok om det. Vi har testa noen prøverom (de kan låses, selvfølgelig, lenge leve sikkerheten), og funnet både heldige og mindre heldige plagg.

av marianne

På toppen av Vivo City - det nevnte shoppingsenteret - fikk Marianne stillet sin stadig økende fløyteabstinens. Det er nok ikke hver dag Grieg blir spillt her, gitt.

Berømte Singapore Sling på berømte Raffles Hotel

Elisabeth sine kjære håndskjærte sandaler. Disse har hun foreløpig fått beholde igjennom hele oppholdet. Marianne er derimot på sandalpar nr. 3...

Det virker som at enkelte er velsignet med mer ansiktsfargepigmenter enn andre. Energinivået er heller ikke alltid helt likt fordelt i vår lille reisetropp.

Thailand farewell

Kommentar overflodig.

Margrete, SE HER! vannflaske i kledelig blatt metall, northfacesekk og casual trekking clothes.. Jeg kan nar jeg vil.

Vi har alle hobbyer, og ja, Thailand er tilrettelagt for bade store og sma.

Ja, huff og huff som vi savner norsk vinter..

Verdens hyggeligste non-english-speaking thaipar. De var naboene våre på en av våre 13timers togturer... Og ja, de fora oss med lokale godsaker, fylt med vanilje.

Hva er vel en reiseblogg uten bikinibilder?

Andektig oppstilt i utgangsposisjon med geishablikk.

Marianne i sin nye favoritt-t-skjorte.

Vi adopterer venner: Elisabeths tremenning Stine tipsa oss om skjonne Thor, som villig stilte opp i Chiang Mai og tok oss med på vietnamesisk buffet.