Lekeland

Singapore er nesten som SimCity. For det første er det høye stålbygninger her, som danner en såkalt fancy skyline. For det andre er alt planlagt, ned til den mest usynlige detalj. Også er alt ganske kunstig. Det virker som at singaporianere har større tro på teknologisk og menneskeskapt skjønnhet, enn den naturlige vi fant i massevis i Thailand. For eksempel er det et lite paradis av en øy her, som er lagd fra bunnen av, bokstavelig talt. Og den fantastiske nattsafarien vi var på i går kveld, er også et framimportert resultat. Thailand virker langt vekk.

De fleste er klar over at Singapore er et regelland. Min egne, noe tynne, teori er at det er ikke bare lover for hva som er uhørt/utenkelig/evt skikkelig forbudt, men det skrives også opp alt som kan aksepteres, bare for å være på den sikre siden. Singapore er en ung stat, og kanskje kan alle fyfyene tolkes ironisk, et snedig påfunn for å vekke oppsikt, men helst er det vel et ønske fra høyeste hold om fullstendig orden. Faktisk vil det å nyte medbrakt vått eller tørt på undergrunnen medføre totusen pent pakkede norske kroner, hvis du er så uheldig å bli tatt. Som gode, norske verdensborgere har Elisabeth og jeg dog intet å frykte, så vi holder budsjettet.

Apropo budsjett.. Singapore fyller ikke akkurat noen lonelyplanetbok i seg selv, nødvendigheter av typen høyest/gamlest/finest er gjort på en dag. Singapore er mest kjent for shopping. Det er et aldri så lite eldorado, hvis jeg kan tilegne eplejuice fra rema litt spalteplass, og vi har brukt ca seksti prosent av vår tid her på kjøpesentre, nå senest sørøstasias største. Ser man bort fra mye kjøpbart, er det også et utall svært utenkelige kreasjoner man kommer over. Stilen her i traktene passer ikke solide, skandinaviske kropper like bra, den er smal men likevel formløs, og overlater null plass til rumpe eller lignende (tro meg, vi har prøvd). Asian favorites, kaller Elisabeth denne lokale hiten. Nok om det. Vi har testa noen prøverom (de kan låses, selvfølgelig, lenge leve sikkerheten), og funnet både heldige og mindre heldige plagg.

av marianne

På toppen av Vivo City - det nevnte shoppingsenteret - fikk Marianne stillet sin stadig økende fløyteabstinens. Det er nok ikke hver dag Grieg blir spillt her, gitt.

Berømte Singapore Sling på berømte Raffles Hotel

Elisabeth sine kjære håndskjærte sandaler. Disse har hun foreløpig fått beholde igjennom hele oppholdet. Marianne er derimot på sandalpar nr. 3...

Det virker som at enkelte er velsignet med mer ansiktsfargepigmenter enn andre. Energinivået er heller ikke alltid helt likt fordelt i vår lille reisetropp.