Whitsunday Islands

Idag har vi kommet hjem fra et tredagers cruise i paradis. Det er bare det at det regna der. Noe veldig.

Vate og illeluktende gikk vi av seilbaten tidligere idag, krollene hadde stivna pa hodet og selvom vi ikke hadde sett sola mer enn i fem minutter, var jeg lilla i ansiktet. Sekken min var gjennomblot og blara full, fordi vi begge fant det noe vanskelig a tilbringe tilstrekkelig med tid pa toalettet Matador er utstyrt med. Det vi trodde skulle bli en ren fornoyelse badet i sol, ble en klam pendling mellom det vate ute og det kvalme inne, og ikke engang Whitehaven Beach, en av verdens fineste strender som vi besokte igar, kom til sin rett i og med at skyene dundra seg helt ned i strandkanten..

Vi visste pa forhand at vi ikke kunne bade uten vatdrakt, fordi manetene i hele omradet er bortimot dodelige. Det vi ikke visste, var at vi flittig skulle dra pa oss disse kledelige froskemannsdraktene som en dyd av nodvendighet- det holdt bade vannet og litt av vinden ute. Hutrende satt vi langs rekka med spruten i ansiktet, tretti stykker, ene og alene fordi det a ga ned var oppkastfremkallende.

Kjare seilere som leser dette (tante Marit og onkel OA f eks?)- are vare deres talmodighet, balanse og vanntetthet. Vi innrommer lett at vi ikke er skapt av samme materiale. Tre dager mellom bolgene var mer enn nok, og ikke en gang verdens storste korallrev, som faktisk befant seg under oss, kunne fa oss til a bli der lenger.

(Bildene, sier du? Vel, ingen av oss har vannfaste kameraer, sa det ble ikke de helt store blinkskuddene, men det vi klarte a knipse kommer senere).