Statusoppdatering: Bangkok

Marianne

• savner hp
• ler rått av Elisabeth hver gang hun detter
• ble seriøst søkkvåt idag fordi hun uheldigvis var på den 15min lange veien til butikken da et sykt torpisk regnvær bestemte seg for å rase ned på Koh Chang
• gikk forøvrig barbeint fordi hennes forrige(og eneste) par sko desverre ble stjålet igår

Elisabeth

• elsker sine nye fiskemannsbukser
• skal snart ta dykkerlappen
• har klart å forminske ryggsekken med flere kilo
• har fortsatt ikke funnet den store kjærligheten i utlandet(sånn for å berolige pappa)

Begge

• sjarmerer enhver servitør(evt flammesjonglør) de møter
• fråtser i frukt og fruitshakes
• elsker Thailand(spesiellt Koh Mak)
• har droppa Vietnam til fordel for mere Thailand
• drar til Singapore 4. februar
• er blitt drevne backpackere
• er blitt BRUNE
• gleder seg til de er på Koh Tao etter 14 gjenstående reisetimer

skrevet av en svært trøtt Elisabeth

En liten takk

Vi nyter veldig aa lese alle de hyggelige kommentarene og hilsnene deres! Kjempekoslig at dere folger med, baade venner, familie og kollegaer( som vi selvfolgelig ogsaa ser paa som venner;))

OH YEAH! (for dere som muligens kjenner misunnelsen komme krypende, heretter kalt FDSMKMKK)

Det skjer ting absolutt hele tida. Faktisk er det sa mye a holde oynene opp og kameraet klart for, at det nesten er et lite offer a finne fram den lille bla boka (takk, HP) og skrive ned alt det som i fremtiden skal fa meg til a lengte tilbake akkurat hit. Tenk om vi gar glipp av noe! En rosa solnedgang, hyggelige pensjonistpar fra Nederland, en ekstra billig fruitshake, flammeshow pa stranda.. Vi suger inn inntrykk, og de tar aldri slutt.


Vi befinner oss pa Koh Mak, en liten, stille oy bare fa kilometer fra Kambodsja. Det ser ut som himmelen her. Vi sover til vi vakner og spiser nar vi er sultne, vi (eller jeg, i alle fall) er solbrent pa armene fordi jeg glemte et parti under den daglige innsmorngseansen, mens Elisabeths legger er konstant oppskrapa fordi hun, uvoren som hun er, enten faller nedi fullstendig synlige hull eller tryner i snublbare gjenstander som dukker opp relativt ofte.Vi rusler fra postkort til postkort, rister pa saltvannskrollene, og dessuten drar vi pa dykkermaskene og leker med Nemo.

Her skulle jeg kommet pa et passende sitat, men det star stille i hodet. Bare se pa bildene, og tilsett kokosduft og bolgebrus.



Ja, vi er omgitt av eksotiske vekster kalt palmer, og ja, vi har ikke noe annet for oss enn a nyte.

(FDSMKMKK: tenk pa hvordan Elisabeth jobba rompa av seg, og ofra nesten alt sosialt liv hele hosten, for a kunne realisere denne drommen).

Ja, vi spiser en vannmelon om dagen, og den koster kanskje seks kroner.

(FDSMKMKK: nothing lasts forever).

Ja, vannet er virkelig turkist her.

(FDSMKMKK: reflekter over hvordan Marianne, jeg altsa, til og med egenhendig lekte gymlarer ved et par anledninger for a skrape sammen midler til a reise).

Ja, vi gjor akkurat det vi vil nar vi vil det, og vi lever i bungalows og leser i hengekoyer pa utsiden.

(FDSMKMKK: men sandlopper, myggestikk, solbrente skuldre og eviglange bussturer folger ogsa med).

Ja, vi avslutter varje dag med lekre sunsets i varierende kulor.

(FDSMKMKK: bare tenk pa hvor heldige dere er, som takket vare nymotens teknologi og var velvillighet kan folge oss over nettet).

av marianne

Koh Chang - beacbeachbeach

Kort innpå

Etter 26 LANGE reisetimer kom vi endelig fram til Koh Chang, en liten drømmeøy i Gulf of Thailand(den er i og for seg Thailands nest største øy...).

Det virker imidlertidig som at dette er the romantic-get-away over alle, så vi er noen av de få som ikke reiser med kjæreste. I tillegg til de hundreogørti parene som er her, er det en hel drøss med det vi kaller forever backpackers. Det vil si folk fra 40+ med rasta, dreads eller lignende - de bruker dagene på å drikke øl og bade. Menmen, det fikser vi. hehe

Idag ligger vi bare på stranda, og gjør ingenting annet enn å sole oss, bade og spise frukt.

Planen videre er kanskje Koh Maak, og så Koh Tao som ligger sørover.

trekking i Chiang Mai

Som sanne nordmenn dro vi pa oss ryggsekk og myggspray, og la i vei i mot jungelen. Bilen luktet Indiana Jones og guiden rakk oss til skuldrene, absolutt alt la til rette for en naturopplevelse vi kan dra fram for barnebarna.
Frodig var det, selv i torketid. Etter a ha lurt leggene oppover mot totusen meter var det godt a dra fram kameraet, og forevige en foss eller to. Vi hadde blitt fortalt at vi skulle tilbringe forste natten blant karen-folket, og selv om fjellbygda kanskje ikke var helt autentisk, var i alle fall luften renere, hundene blidere og folkene mer thailandske enn hva man finner i Bangkok. Tiden stod stille, nesten.
Turen var full av bilder som bare ventet pa a bli tatt.Det var darlig med slanger der oppe, men her fant vi i hvert fall en grotte bak fossen..

Trekkingen ble standsmessig avsluttet med ridning pa elefanter, hoye var de og langsomt gikk det, men vi koste oss. Det gjor vi konstant, Elisabeth og jeg.

av marianne

sporsmal og svar

Alle tilfredsstillende websider jeg kjenner til inneholder sporsmal og svar. Na ogsa denne. Herunder folger en rekke ofte stilte sporsmal, og pafolgende svar, av forhapentlig beroligende, varmende og oppklarende kaliber.

Er dere trygge?
Ja, vi er trygge. Vi er det man kaller kjempetrygge. Vi har nesten hele ryggsekken oppi det hudfargede magebeltet, og vi lar oss ikke lure.

Er dere fortsatt venner?
Ja, vi er venner. Vi har begge vare, tja, la oss kalle det sider, men disse tar ikke overhand. F eks overser jeg lett det faktum at Elisabeth aldri blir ferdig til tida. Og at hun stresser verre nar andre ikke gjor det. Hun har blitt irritert pa meg ved et par anledninger, men jeg later som at jeg ikke merker det.

Har dere padratt dere alvorlige sykdommer?
Nei, vi har ikke padratt oss alvorlige sykdommer. Jeg har vart litt kvalm, og akkurat na er jeg forkjola, antagelig fordi alle tror at hvite helst vi ha innendors sno pa bussen, men det er helt overkommelig. Alt orientalsk krimskrams som malaria og salmonella eller andre som slutter pa a, har vi ikke merka noe til.

Er maten hygienisk tilberedt?
Vi velger a ikke avslore hygieniske forhold. Henviser til forrige sporsmal.

Er dere brune (les: blir vi misunnelige av a se dere pa bilder)?
Nei, vi er ikke brune. Dvs Elisabeth har opparbeidet noe som kan kalles en svak maifarge, mens jeg ser ut som thaidrommen (hvitkrem pa tube).

Oppforer dere dere som et gammelt ektepar?
Ja, vi oppforer oss som et gammelt ektepar. Vi har felles regnskapsstund pa senga hver kveld, der utlegg og gjeld regnes og gjores opp for. Vi tenker identiske ting og utvikler egen humor.

Hvor er dere na?
Svaret her vil variere. For oyeblikket er vi i Bangkok, og venter pa toget som skal ta oss til Chiang Mai, en etter sigende nydelig by nord i landet. Der skal vi sitte pa elefanter og ta bilder av det. Folg med, folg med.

av marianne

Thailand

Dette er Elisabeth:

Hun reiser jorda rundt sammen med Marianne:

Marianne er vant til å kunne sove når som helst, overalt og under hvilke som helst forhold. Det betyr at hun ikke er like vant med å takle lite søvn som Elisabeth. For Elisabeth klarer ikke å sovne hvis det er bråkete, for kaldt eller for varmt, eller hvis hun sitter. Så Elisabeth er vant med å ha litt mindre søvn innabords enn andre. Marianne derimot, blir helt satt ut av en kort nattesøvn. Da er det godt at hun reiser sammen med den oppegående Elisabeth som kan ta vare på henne når hun sovner på bussholdeplassen utenfor (trygge) Bangkok...

Til tross for visse forskjeller er de heldigvis(fortsatt)gode venner:

forste uke i thailand - i bilder (hva syns du, ingebjorg?)

Dragon eye. Som fruktelskere med godtestopp er det vel neppe noen som lar seg overraske av at vi daglig spiser tre kilo hver?
Thaimaltid med nydelige Tok (Elisabeths kollega), tilberedt av hennes datter Liam.
Elisabeths vante utgangsposisjon ved pruting: hodet fram, stemme hoy og lys, smilet bredt, og veska strategisk plassert over brystet. Hun handler bare med menn.
Her er jeg foran et tempel, hvis navn ikke ligger ytterst pa tungespissen. Jeg kunne kanskje funet pa et, i og med at de farreste av dere hadde dobbeltsjekket? Det er i alle fall bygget av stein, og stammer fra khmertiden.
Tok og hennes soster. Vi har blitt tatt med pa vift i hele lokalsamfunnet, og vi elsker det.


av marianne

Kjare Maria (og mamma, saklart), ja, vi er trygge. Elisabeth forhandler seg frem, og undertegnede folger etter. Her sammen med tuktuksjoforen som ga oss sightseeing downtown Bangkok.
Dette er en staende buddha, dvs det ville vart en staende en hvis den ikke fullt sa praktiske Marianne hadde funnet fram til rotasjonsfunksjonen. Vi er forresten forsynt nar det kommer til templer. De florerer.
Premiebildet av Bangkok. Vi var pa privat longtailboattur og sa byen fra vannkanten. Fantastisk opplevelse.
Her er vi kommet vekk fra braket og ut pa landsbygda. I Bankruat litt nordost for hovedstaden og bare tjue minutter fra Kambodsja, fant vi den ekte backpackerfolelsen. Eller, som Elisabeth sa, den heldige backpackerfolelsen.

Utsikten fra den lokale restauranten med strandbeliggenhet og bambushytter.

av marianne

bangkok sann det kjennes tiende januar 2008

Jeg skal ikke si at vi kjorer Bangkok rundt i sma tuktuker som attpatil har kapplop med hverandre, og at haret flagrer mens eksosen dunster fra alle bilene som har kjort pa tomgang den siste halvtimen, de som vi kjorer sikksakk i mellom. I stedet skal jeg fortelle dere hyggelige ting, som at vi igar var pa en luksuriost velvaresenter og ble massert til den store gullmedalje, i hvite handkler og med meditasjonsmusikk pa repeat. Seinere dro vi til et nattmarked og pruta det vi kunne, hvilket betyr at Elisabeth "tjente" gode penger, mens jeg fikk darlig samvittighet (ikke ble det like billig, heller).

Det er masse loshunder her. De er gra og veier ca halvparten av en vanlig hund. De oppholder seg absolutt overalt, inne som ute, og de skader vel ingen, de kompletterer bare sare enkelt det ganske skitne gatebildet som trer fram pa Khaosan Road idet thaiene omsider pakker sammen bodene sine for natten, og drar fram sovemattene. Khaosan Road er gata vi bor pa, backpackerstedet framfor noen. Australiere, svensker, amerikanere og tyskere i skjonn forening. En gate, masse liv.

Igar var vi med Anne Gunnerod i slummen, pa et senter for barn som hun jobber pa. Jeg skal ikke skrive roman, men det var skikkelig godt a se noe annet en markeder og vinkende taxisjaforer. Vi tok bilder, som egentlig sier det meste. Ellers har dagene her i byen vart et virvar av templer og ryggsekker og fruktshaker og varme. Vi, eller jeg, har ikke fatt en tanke farge engang, og vet ikke om pigmentene er forsvunnet for alltid, eller om de bare hviler seg litt.

Nok for idag. I morra drar vi videre!


av marianne

Pioturespictures

A very tierd and exhausted Elisabeth together with her colleague Tok. Great food, but a bit too exciting for Marianne.

Marianne and a very sweet child on House of Worship in in a rural area in Bangkok. This is where our frind Nima worked for 6months last years. We wemt there with Anne who works there now. A great experience!

Bangkok

Alt er flott med oss. Vi ble mott paa flyplassen av Tok(som Elisabeth jobber med paa hotellet). Hun ordna flott og billig hotell og 2 thaisimkort til oss. greatgreat. Paa kvelden dro vi ut og spiste med Tok, mannen Stig, dattetra Liam og sonnen Tok. Her var det buffe med allslags typer kjott og noe gronnsaker og frityrstekte ting(uvisst hva innholdet virkelig var). Vi tok hva vi villle ha, og grillet det slik vi villle etterpaa, paa den lille grillen som stod paa bordet(til team kambodsja: Ja, det var nesten akkurat som "Cow climbing up a mountain";)). Elisabeth, som spiste noe lignende i Kambodsja ifjor spiste glad og fornoyd. Marianne var ogsaa glad og fornoyd, men litt skeptisk. Elisabeth ble ganske skeptisdk i etterkant(for sent), da Marianne spurte om hun hadde tenkt over at det noe av det hun hadde spist var frosk. Det hadde hun ikke tenkt paa.

Vi har funnet tidenes mest lugubre sted aa bo paa, veldig billig, men det blir ikke mer enn 1 natt der. Vi har tatt longtailbaat paa elva(bare oss 2 i en laaaang baat), kjort mye tuktuk. Spist 2 knekkebrod og 10 jordbaer hver idag - that's all forelopig. Istad vurderte vi aa gaa aa spise paa subway - huffameg, for noen utakknemlige vestlige jenter som ikke gidder aa spise ekte thaifood- Vi faar se hva det blir til.

Tur til Chang Mai, med overnatting og trekking er fixa og betalt allerede.

alt er bra - vi er fortsatt venner;)

Adjøfest- en trist dag..

Nå blir det bare færre og færre dager igjen til 7 januar (merkelig nok), og i dag er det klart for adjøfest for våre kjære globetrottere hjemme hos Elisabeth. Marianne har akkurat sitti med dodøra oppe, og nå støvsuger ho mens ho plystrer til en Secret Garden sang. Elisabeth går rundt og styrer mens ho spiser frukt og på spisebordet ligger det fullt av brosjyrer og reisenotater.. Jeg vil bare benytte anledningen til å si at jeg synes det er begredelig at disse skjønne jentene skal være borte i 4 måneder!

SÅ nå vil jeg bare si til Marry (som er den morsomste jeg vet- og den rareste) og til min kjære Elisabeth at dere må kose dere helt utrolig mye, jeg (og mange, mange fler) er veldig gla i dere, og Gud er med dere hele tida, og ikke gjør noe ikke jeg ville gjort! Bortsett fra at mine neste fire måneder vil føles tomme- så ønsker jeg dere alt godt!

Dere er supre- smask fra Margrete (som veldig gjerne ville vært med.)