Marianne og Elisabeth - 2 jenter jorda rundt

Memorable higlights

2008-06-28T17:10:00.000-07:00

Nå som vi er godt og vel fastgrodd hjemme i jobb og diverse fremtidsplaner har vi lite annet igjen enn fantastiske minner om en svunnen tid med utrolig morro og uforglemmelige opplevelser. Ut å reise igjen er det ingen tvil om at vi begge vil, men akkurat når det blir er jo en litt annen sak... Her følger likevel noen av våre absolutte favorittminner(visse minner har vi selvsagt måttet sensurere bort;))

Klar til å svømme med ekte, ville delfiner i turkistgrønt, krystallklart vann i New Zealand

3 gode venner: Greyhound nattbuss, Malteeser med mørk sjokolade og Marianne

Ja, vi (hvertfall en av oss) elsker surfing!

Det mest FANTASTASTISKE av dem alle: SKYDIVING

Avisboksene i Chicago - som man helst ikke burde sitte på fordi uteliggerne pleier å tisse på dem om natten(ifølge en annen uteligger)

Marianne i sitt absolutt rette element - poserende på et treningsenter

There's nothing like seeing Bangkok from a tuktuk

Fantastiske unger på daghjemmet i slummen i Bangkok

Stay away from Rainbow beach - der er det ingenting annet å se enn en sanddyne. Det er nok å se den på dette bildet. Du trenger ikke dra dit selv...

Var det deilig? oh yeah...

We are going home

2008-04-26T23:03:00.000-07:00

It's been good, it's been great,

We've had the time of our lives,

and we are both happy and sad to go home.

Mostly happy, though:)

Can't wait to see you all back home!

More California

2008-04-24T00:02:00.000-07:00

Union Square

Marianne is pretending to be sporty

Nice costumes

last week in california

2008-04-22T16:18:00.000-07:00

true tourists take photos.

elisabeth in the latino quarter of san francisco.

three cutest girls in town: kiki, laura and elisabeth.

marianne at the golden gate bridge.

the little newspaper "huts" that marianne deeply loves.

elisabeth and her cousin eric.

random art, chinatown.

Yosemite National Park

2008-04-19T23:49:00.000-07:00

ICY - is that short for I see you, or does it really mean something else....?

haha

These 2 girls had a wonderfull trip to Yosemite National Park. We did see a lot of beautiful nature, did some hiking(but how far can you really get with white converse??), slept in a tent cabin, were not eaten by bears and took a lot of pictures!

Vernal Falls, which we hiked up to - such a long hike!

Beautiful view!

Professional hikers in front of their heated(!) tent cabin. It got down to 4C outside during the night.

Marianne takes a little break from all the map reading

This is our little wonder, which Mary and David so kindly let us borrow. We loved it, and called her "Solvet"(altsaa ikke gull)

livet smiler

2008-04-16T00:01:00.000-07:00

Vi inspiserer kuene pa farmen til Mary og David, to av de mange slektningene til Elisabeth som gir oss mat og seng og smiler til oss.

Her er solvet. Solvet er en bmw med bade stil og personlighet. Hun har hvit pels pa setene.

Ingenting slar litt storbyposing. Her i det italienske kvarteret i San Francisco.

Demonstranter protesterer mot OL i Beijing. Og motdemonstranter flagger FOR kinesiskarrangert OL.

Vi sa nesten Arnold Schwarzenegger her. Det vil si, vi satt iallfall pa kontoret hans og sa pa bildet av han og kona.

blant blekede tenner (dette er et dikt)

2008-04-15T23:07:00.000-07:00

blant blekede tenner
vi suser i vei
elisabeth kjorer
ved siden meg

blant blekede tenner
der koser vi oss
OG VI FINNER VEIEN
kartlesning til tross

blant blekede tenner
der shopper vi vilt
dollarn er billig
og utvalget gildt

blant blekede tenner
der er vi i form
smarips fra norge
tar cali' med storm

C-A-L-I-F-O-R-N-I-A

2008-04-14T23:12:00.001-07:00

Var fantastiske drommetur nermer seg drastisk slutten, og vi nyter hvert sekund saa mye vi kan. Den siste uken har vi besokt slektninger av Elisabeth i omraader rundt San Fransisco. Vi er superheldige og faar laane en liten solvbeigegraa BMW, som Marianne har gitt det elskverdige navnet "Solvet"(altsaa som i solv(ikke gull)). Saa naa cruiser vi rundt, horer paa musikk, finner fram paa kart og blir rett og slett drevne paa roadtripping(saann for et par timer).

Fijitime

2008-04-08T10:49:00.000-07:00

sol, strand, hengekoyer, overnatting i hengekoye, klart vann, koraller, nemofisker, hai(!), 100sengsdorm, baattur, frukt, svensker, basketweaving, kokosnotter, utrolig hyggelige fijianere, snorkling, palmer, svomming, volleyball, plaskregn, troperegn, sol

Nya Zealand(som vaare venner i ost sier)

2008-03-28T16:13:00.000-07:00

New Zealand har vert stedet for de veldig store, luftige actionfylte opplevelsene, og ogsaa de helt rolige opplevelsene. Vi har baade gaatt og floyet opp til 3-4kilometers hoyde, sett paa og badet i varme kilder, svomt i stille vann, svomt med delfiner, spist utrolig god mat hos Robbie og Erik, spist indisk takeaway paa en gatebenk, sovet paa hvert vaart rom for forste gang paa 2,5 maaneder(det foltes veldig ensomt), hatt en dobbeltseng hver i 6 netter, rafta ned et 7meters fossefall(vi datt selvfolgelig begge ut av baaten), vert paa 3 maorishow, brukt mer penger enn vi ville, mista, odelagt og erstattet diverse kler og kameraer, droppet aa dra til soroya, selv om ALLE sier at den er den fineste, vert paa kino og ledd mer enn noengang.

Ja, det var et lite utsnitt av vaart opphold her paa New Zealand, Fiji neste!

fjellturer og tilfeldig moro

2008-03-21T14:25:00.000-07:00

Dette er ikke et manipulert bilde. Ingrid Elisabeth Husabo og Marianne Fadum Lefsaker har nylig hoppet ut av et bittelite fly som befinner seg firetusen meter over bakkeniva.

Dette er et bilde a smile av. Hvorfor? Fordi det kostet blod, svette og tarer a komme opp hit. Sarlig for en av oss. Hun hadde glemt at hun ikke liker fjell. Sarlig de som det tar seks timer a ga over.

Vi er blitt ekstremsportere. Rafting, fallskjermhopping, dykking.. Det er nesten som at vi ikke gjor annet enn a stramme hjelmer, hoppe inn i vatdrakter og fraskrive arrangoren at alt ansvar for eventuelle dodsfall.

Den tidvis strabasiose ferden over fjellene hadde sine stunder. Pausene. Disse ble brukt til a ta bilder, puste, spise og klage. Og filme.

Svanene er svarte her. Bildet er tatt i Roturua, byen som ligger pa en vulkan. Det tok Elisabeth og meg noen dager a plassere stanken av svovel som preger byen, og Elisabeths var best: det lukter som grillpolser som etter en lang dag pa stranda aldri blir spist, og puttes tilbake i posen. Den allmenne oppfatningen er rattent egg.

Friluftslivet har sine sider. Og vi sa iallfall fjellet der de putter oppi ringen i Ringenes Herre!

Say no more.

Her prover vi a svomme etter delfinene, og det var lettere sagt enn gjort. Heldigvis var det sann omtrent firehundre av dem. Vi storkoste oss.

new zealand

2008-03-20T04:15:00.000-07:00

Vent litt!

2008-03-18T03:28:00.000-07:00

Pga diverse tåpelige innstillinger i bloggverdnen har det seg slik at vårt nyeste innlegg ikke ligger først på siden. Vi håper likevel at du finner fram til det - bare bla deg nedover siden til "En backpackers guide til uteliggerlivet" - Enjoy! (det gjorde hvertfall vi!;)

ti grunner til a savne australia

2008-03-11T16:22:00.000-07:00

sebramonstrede dovegger

ymse frukter i oransj

knuseklemmer med blomster pa hodet

plutselig fascinasjon for bade flora og, ja, fauna

oyeblikk med ingenting

elisabeths drommer om a bli naturfotograf

rock and roll

fargene

dette baklengs og samtidig nedi elver som er brune

Utdrag av mariannes dagbok

2008-03-10T03:15:00.000-07:00

Elisabeth og jeg er, som dere alle vet, i verden. Verden er stor selv om den blir mindre og mindre, og denne turen kommer aldri igjen. Noen ganger tar jeg meg selv i a presse alt inni meg som koser seg hardt sammen, til en konsentrert folelse. Vi MA ikke glemme a kose oss, ikke sant. Misforsta meg rett, vi gjor ikke annet, men midt i mellom regnskogslandskap og utkikkspunkter pa verdensarvlista, kenguruer og stillhet og myggestikk og hytter i naturtre (for ikke a bryte med landskapet) er det lett a glemme at om noen fa uker er verden flere flyturer unna, og det samme er koalabjornene og gode surfebolger og det selvfolgelige antrekket, bestaende av kortkort og bikini.

Jeg er de mange tolvtimers bussturene en stor takk skyldig, for det er med ipoden i det ene oret og Elisabeth i det andre at jeg innser hvor vi er. Stasjonene vi kjorer forbi heter ikke Skoppum, men kanskje Worrawonga eller Ulladullah, og dessuten er fjellene oransje. Doene har to forkjellige spyleknapper og ikke spor meg hvorfor men du kan velge mellom helskyll og halvskyll, og trarne vi kjorer forbi er noen ganger hvite, fordi de ikke har bark. Rett fram er det bare gront i bevegelse, og jeg vet utmerket godt at jeg er pa Fraser Island og at Fraser Island er en av Australias storste turistattraksjoner, men heldigvis ikke en attraksjon i form av at man ikke kan smile foran en stein uten at en ansatt hobbyfotograf foreviger oyeblikket og etterpa krever tohundre kroner for det, og det er heller ikke rode sightseeingbusser der man kan sitte pa taket her. Neida, vi kjorer firehjuling i bussversjon og kjorer oss fast i den verneverdige sanda som pa sitt beste har syttito ulike sjatteringer a vise seg fram i. Vi har handkle med oss overalt, for vi vet aldri hvor det plutselig dukker opp en snerten innsjo med stille overflate, krokodillefri, eller en liten elv som kanskje forer fire komma to millioner liter ferskvann uti havet. I timen.

Og nar jeg forst er inne pa bussturene der Elisabeth trekker opp beina i sin faste, om enn noe usunne sovestilling, mens jeg selv av uvante grunner ikke klarer a sovne og kjedespiser mnms og fornoyelsen tyter ut av alle fungerende porer, da er jeg der. Jeg har en konsentrert og intens opplevelse av a kose meg. Haiene er noen kilometer unna og jeg har skille pa laret etter shortsen, pengene som sakte men sikkert dras ut av kortet i takt med inntrykkene som suges inn er heldigvis mine egne, og det beste alt, vi har en hel halvpart igjen. Det var bare det jeg ville si.

En backpackers guide til uteliggerlivet/ En natt i Townsville

2008-03-07T01:38:00.000-08:00

Slå deg ned på et område hvor du har god plass til alle dine eiendeler.

Men husk for all del først å sjekke at det er slange- og edderkoppfritt der!

Utnytt nærmiljøet så godt du kan.

Tillegn deg sunne hobbier slik at du alltid har noe å finne på.

Neglisjer ikke hygieniske behov, selv som uteligger.

Ha alltid med god musikk og en god (reise)bok.

Hvis du ikke er like glad i å lese kan du for eksempel rocke litt til musikken.

Utnytt de lyskildene du kan finne.

Ha alltid en god lotion innen rekkevidde.

Gå på do når du må(enkelt og greit).

Glem ikke skjønnhetssøvnen!

Sandoya

2008-03-05T00:00:00.000-08:00

Globetrotterne Marianne og Elisabeth har ikke bare traakka rundt paa baat i det siste. Vi har nemlig ogsaa cruisa rundt i en 4WD buss med 280hestekrefter(ja, vi husker saanne viktige detaljer) paa verdens storste sandoy: Fraser Island.

En helt vanlig turbuss paa en helt vanlig motorvei(ja, stranda her er faktisk en registrert australsk motorvei).

Denne oya er ikke bare liten, den er faktisk ca 120km lang og 5km bred. Men tingen er den at man ikke kan bade i havet som (utrolig nok) er rundt oya. Men det gjor ingenting, for man kan mye heller bade i noen av de mange innsjoene.

Denne sandoya, som det faktisk ikke finnes steiner paa, er ogsaa delvis dekket av regnskog!

Stranda og motorveien(2 i 1) sett fra 600meters hoyde

A pilot and her plane...

Littegranne problemer opp denna bakken her, ja

Ja, vi opplever hardcore wildlife!

W.I

2008-03-04T01:08:00.001-08:00

Whitsunday Islands

2008-03-04T00:52:00.000-08:00

Idag har vi kommet hjem fra et tredagers cruise i paradis. Det er bare det at det regna der. Noe veldig.

Vate og illeluktende gikk vi av seilbaten tidligere idag, krollene hadde stivna pa hodet og selvom vi ikke hadde sett sola mer enn i fem minutter, var jeg lilla i ansiktet. Sekken min var gjennomblot og blara full, fordi vi begge fant det noe vanskelig a tilbringe tilstrekkelig med tid pa toalettet Matador er utstyrt med. Det vi trodde skulle bli en ren fornoyelse badet i sol, ble en klam pendling mellom det vate ute og det kvalme inne, og ikke engang Whitehaven Beach, en av verdens fineste strender som vi besokte igar, kom til sin rett i og med at skyene dundra seg helt ned i strandkanten..

Vi visste pa forhand at vi ikke kunne bade uten vatdrakt, fordi manetene i hele omradet er bortimot dodelige. Det vi ikke visste, var at vi flittig skulle dra pa oss disse kledelige froskemannsdraktene som en dyd av nodvendighet- det holdt bade vannet og litt av vinden ute. Hutrende satt vi langs rekka med spruten i ansiktet, tretti stykker, ene og alene fordi det a ga ned var oppkastfremkallende.

Kjare seilere som leser dette (tante Marit og onkel OA f eks?)- are vare deres talmodighet, balanse og vanntetthet. Vi innrommer lett at vi ikke er skapt av samme materiale. Tre dager mellom bolgene var mer enn nok, og ikke en gang verdens storste korallrev, som faktisk befant seg under oss, kunne fa oss til a bli der lenger.

(Bildene, sier du? Vel, ingen av oss har vannfaste kameraer, sa det ble ikke de helt store blinkskuddene, men det vi klarte a knipse kommer senere).

Melbourne

2008-02-25T02:21:00.000-08:00

Enten er byen undervurdert, eller sa var ikke vi informert nok, men Australias motemekka helt sorost var en super opplevelse. Her fant vi alt fra trendige solbriller (aussie style) til gedigne markeder a la Thailand. De 2 dagene vi var der brukte vi paa aa strolle langs elva, gaa paa gratiskonsert med Melbourne Symphoni Orchestra, spise piknik paa en liten flytebrygge, eller bare vandre rundt aa se paa alle de imponerende byggene i denne byen som er blitt vaar nye favoritt.

Du vet du er backpacker i et varmt land når

2008-02-25T00:20:00.000-08:00

du er like brun som sjokoladeisen som smelta før du rakk å spise den
sokker har blitt et fremmedord som kun nevnes på noen av de mange 12timers bussturene du stadig er på
du smører på 2 tjukke lag med australsk solfaktor 30 før du i det hele tatt går ut i sola
du har tilbrakt 16 timer i saltvann i løpet av 4 dager
du ikke kan huske sist du gikk med noe annet enn thongs( og da mener jeg selvfølgelig australske thongs, dvs fliplopper)

Melbournefans og Surfechicks

2008-02-22T17:55:00.000-08:00

Ja, siden sist har vi blitt både melbournefans og surfechicks(hvertfall til en viss grad...), men det er lang ifra det eneste som har hendt. Som kjent var vi litt i Sydney og hadde en herlig langhelg der. Vi bodde hos fantastiske Håkon og Irene og sov i den beste senga vi noen gang har sovet i - EVER.

På sondag spiste vi lunsj/middag i Sydneys eldste strøk - The Rocks, før vi var med Irene og Håkon på Hillsong på kvelden.

En dagstur til Blue Mountains måtte også til, og her vandra vi rundt som ekte backpackerhikere(dvs uten hverken kart, gode sko eller vann tilgjengelig til enhver tid). Vi klarte oss fint og var lykkelige da vi endelig satt på toget, etter å ha bommet veldig på togtidene. Undertegnede vil likevel definitivt anbefale enhver turist å heller booke seg med på en guida tur enn å dra dit alene...

Villmarkens datter....? Blue mountains har fått sitt talende navn pga en slags eucalyptusdamp som visstnok gjor at fjellene "ser" blaa ut. Det saa ikke vi noe til... Men vakkert var det uansett!

En 12 timers togtur tok oss til Echuca(ja, det er vanskelig aa vite hvordan man uttaler det) hvor vi besokte Barbro og Paul. Barbro er Elisabeths mammas tremenning og har bodd i Australia i 14 aar. Paul Arne, som er Barbro sin bror, er her nede for tida, og han kjørte oss rundt omkring saa vi fikk sett det Echuca hadde aa by paa. Vi not aa vere hos the Crossmanns, og vi fikk en smak av det australske livet.

Elisabeth blir venn med en Emu i Kyabram Fauna Park som Per Arne kjorte oss til.

Litt vanskelig aa si om dette er Britney som kommer ut av rehab, eller om det virkelig er Marianne som vakler ut av en HUGE traktor...

Akrobatisk krumspring utenfor husaet til Barbro og Paul.

Da vi var i Echuca fant vi overraskende nok ut av vi befant oss kun 2 timer fra Melbourne. Vi var litt skeptiske til aa dra ttil enda en storby, men det ville jo vert ille aa ha vert saa nere uten aa ha vert der. Saa vi dro!

Hairstyling a la Byron Bay.

Mere bilder kommer saa fort som mulig:D Elisabeth( i samarbeid med Marianne)

2008-02-14T01:20:00.000-08:00

TEST DEG SELV! SU versus SC..

Som tidligere nevnt, fungerer Elisabeth og jeg aldeles utmerket sammen. Det kunne vel neppe gatt glattere. Etter som dagene rusler forbi er det likevel umulig a overse de bittesma detaljene som gjentas til stadighet. Enkelte av dem kan virke irriterende pa motparten, unnskyld, KUNNE virke irriterende pa motparten. Men ikke na lenger. Grundig analyse i hengekoya, bademadrassen og nattoget har apnet oynene for vare sanne jeg. Kjare leser, herunder folger sannhet pa sannhet. Ulik andre lettsindigheter som ellers florerer pa blogger som denne, er dette hardcore facts. Din oppgave er sare enkel: print innlegget ut, og sett ring rundt alternativet som passer deg og din personlighet best. Dyptployende, opplysende og livsforvandlende- jeg har funnet bokstavene som deler verden i to.

Du har nylig ankommet en by du aldri for har vart i. Hva er det forste du finner?
su: Turistkontoret. Hvordan kan jeg ellers fylle sekken med alskens kulorte brosjyrer om naromradets severdigheter?

sc: Jeg velger a ikke ha rutiner pa reisene mine. Kanskje finner jeg en benk, litt sol, eller et passende motiv for a varme opp kameraet. Spontant er bra.

Du befinner deg pa sorostasias storste shoppingsenter. Hvordan legger du opp dagen?
su: Jeg har allerede, takket vare grundig research, funnet rabatter og prosenter man kan oppna om jeg bare far tak i det sakalte turistkortet, som fins i andre enden av senteret. Jeg passer pa a raske med meg oversikt over alle senterets butikker, for a lettere kunne orientere meg.

sc: Jeg folger etter su, som malrettet ployer gjennom folkemengden. Nar jeg ser en butikk som frister, gar jeg inn, og hvis den er kjedelig, gar jeg ut.

Hva har du i ryggsekken?
su: Man vet aldri nar lipglossen gar tom, derfor har jeg med to. Dessuten er det veldig mye papirer som skal til for a kunne fa en skikkelig reise. Ethvert medbrakt bevis, f eks det internasjonale studentkortet (selv om vi ikke er studenter), ma benyttes. Jeg lar aldri sjansen ga fra meg til a sporre om rabatt.

sc: Ryggsekken er full av t-skjorter, bade hjemmefra og nyinnkjopte varp. En god dag avhenger av riktig t-skjorte.

Hvordan moter du offentlig ansatte (bussjaforer m.m)?
su: Som kunde, turist eller verdensborger forventer jeg meg en viss standard. Jeg prover ogsa a oppna alle tenkelige fordeler. Gar jeg inn pa en buss, vil jeg f eks automatisk dra frem fordelskortene mine, ogsa selv om jeg av erfaring vet at de ikke er godkjent i landet jeg befinner meg i.

sc: Jeg hater a gjore det vanskelig for servitoren, klage pa prisen eller la koen vente. Med erfaring i butikkbransjen vet jeg godt hvor utrolig irriterende pastaelige kunder er, og jeg stiller ikke slitsomme sporsmal. Jeg nyter godt av rabatt nar den en sjelden gang forekommer, men ellers hiver jeg meg inn i bussen forst, fordi prisen er ok som den er, og fordi det er pinlig a bruke bade min og andres tid pa a rote rundt i veska lenger enn nodvendig.

Hva gjor du pa toget, bussen, taxien eller flyet?
su: Jeg leser, og forbereder neste trinn pa turen. Hva ellers skal jeg med den sjukilotunge sekken med turistinformasjon?

sc: Jeg sover. Lenge. Hvor ellers har man denne glimrende muligheten til a gjore ingenting?

FLEST SU: SYSTEMUTNYTTEREN.

Nar du er pa tur, skal det gjores ordentlig. Du elsker detaljer, og du bruker hjelpemidler (evt folk) for a fa planene gjennomfort. Du lar ikke noe sta i veien for a si ifra at rommet er skittent eller muggent, og du elsker a prute. Fa ting passer deg beder enn a moysommelig presse priser ned til et kritisk minimum. Om tiden gar mens du snur verden til din fordel, bryr det deg ikke nevneverdig om. Dessuten heter du ofte Elisabeth.

FLEST SC: SYSTEMCRUISEREN.

Du finner deg til rette i det absolutt meste, bade fordi du er fornoyd av natur, og fordi det ikke kunne falle deg inn a vare misfornoyd (de har sikkert gjort sitt beste).. Distre som du er, er du ikke spesielt opptatt av hva eller hvor, sa lenge du kan ta bilder der. Fordi du stoler fullt og helt pa SUs evne til a orientere seg, er jobben din forholdsvis grei- a vare enig. Du har en tendens til a hete Marianne.

Dette kunne vart et langt innlegg om hvordan sc tusler etter su, eller loper fra, fordi det a utnytte systemet gjerne koster en ekstra ko, noen ekstra ord eller en liten omvei. Det horer likevel med til historien at uten su ville sc antageligvis stoppet pa et sted og blitt der i fire maneder fordi det var fint der, og hun ville uansett ikke hatt noen som helst ide om hvordan hun skulle kommet seg videre. Hun ville nytt tiden til fulle, med kameraet i handa og saltvann i oynene, og hun ville konsekvent betalt firedobbelt belop pa hvert eneste marked, fordi det virket dumt a prute (hvem vet, de trenger middag neste uke ogsa, kanskje de blir sara, noen kommer til a fryse, det tar lang tid, og ti kroner fra eller til...) Su, pa sin side, trenger kanskje sc for a innse at joda, det er klisje men alt ordner seg, dessuten er det ingenting som kjennes deiligere enn a finne perlene som ikke finnes i boka.

av marianne

siste nytt- sydney, litt in the rain

2008-02-12T03:48:00.000-08:00

Sydney Harbor by night.

En av oss har en tendens til a ta bilder av reklamer, trykk, skilt og lignende. Jeg roper ikke hvem.

Noen landemerker er det umulig a hoppe over. Som operahuset. Been there, done that.

Darling Harbor, med tamme maker og sjarm i massevis, og ferjeforbindelse og uteservering.. og Starbucks.

Chinese Garden, der vi poserte mellom brudeparene.

A famous bridge. And a not so famous person.

Elisabeth i sitt rette, gronne element- det beste med ellers ganske intetsigende botaniske inngangsbilletter er at vi kan gjore det om til photoshoots.
Tidenes team pa Manly beach, en halvtimes ferjetur fra havna i Sydney.

Det var da enda godt vi kom til Australia, for hadde vi ikke vart her, ville vi kanskje for alltid forbundet dansk is med isbilen hver fredag. Den gang ei, her er dansk iskrem en sann delikatesse, dyre fristelser.

av marianne

Lekeland

2008-02-06T09:49:00.000-08:00

Singapore er nesten som SimCity. For det første er det høye stålbygninger her, som danner en såkalt fancy skyline. For det andre er alt planlagt, ned til den mest usynlige detalj. Også er alt ganske kunstig. Det virker som at singaporianere har større tro på teknologisk og menneskeskapt skjønnhet, enn den naturlige vi fant i massevis i Thailand. For eksempel er det et lite paradis av en øy her, som er lagd fra bunnen av, bokstavelig talt. Og den fantastiske nattsafarien vi var på i går kveld, er også et framimportert resultat. Thailand virker langt vekk.

De fleste er klar over at Singapore er et regelland. Min egne, noe tynne, teori er at det er ikke bare lover for hva som er uhørt/utenkelig/evt skikkelig forbudt, men det skrives også opp alt som kan aksepteres, bare for å være på den sikre siden. Singapore er en ung stat, og kanskje kan alle fyfyene tolkes ironisk, et snedig påfunn for å vekke oppsikt, men helst er det vel et ønske fra høyeste hold om fullstendig orden. Faktisk vil det å nyte medbrakt vått eller tørt på undergrunnen medføre totusen pent pakkede norske kroner, hvis du er så uheldig å bli tatt. Som gode, norske verdensborgere har Elisabeth og jeg dog intet å frykte, så vi holder budsjettet.

Apropo budsjett.. Singapore fyller ikke akkurat noen lonelyplanetbok i seg selv, nødvendigheter av typen høyest/gamlest/finest er gjort på en dag. Singapore er mest kjent for shopping. Det er et aldri så lite eldorado, hvis jeg kan tilegne eplejuice fra rema litt spalteplass, og vi har brukt ca seksti prosent av vår tid her på kjøpesentre, nå senest sørøstasias største. Ser man bort fra mye kjøpbart, er det også et utall svært utenkelige kreasjoner man kommer over. Stilen her i traktene passer ikke solide, skandinaviske kropper like bra, den er smal men likevel formløs, og overlater null plass til rumpe eller lignende (tro meg, vi har prøvd). Asian favorites, kaller Elisabeth denne lokale hiten. Nok om det. Vi har testa noen prøverom (de kan låses, selvfølgelig, lenge leve sikkerheten), og funnet både heldige og mindre heldige plagg.

av marianne

På toppen av Vivo City - det nevnte shoppingsenteret - fikk Marianne stillet sin stadig økende fløyteabstinens. Det er nok ikke hver dag Grieg blir spillt her, gitt.

Berømte Singapore Sling på berømte Raffles Hotel

Elisabeth sine kjære håndskjærte sandaler. Disse har hun foreløpig fått beholde igjennom hele oppholdet. Marianne er derimot på sandalpar nr. 3...

Det virker som at enkelte er velsignet med mer ansiktsfargepigmenter enn andre. Energinivået er heller ikke alltid helt likt fordelt i vår lille reisetropp.

Thailand farewell

2008-02-03T21:01:00.000-08:00

Kommentar overflodig.

Margrete, SE HER! vannflaske i kledelig blatt metall, northfacesekk og casual trekking clothes.. Jeg kan nar jeg vil.

Vi har alle hobbyer, og ja, Thailand er tilrettelagt for bade store og sma.

Ja, huff og huff som vi savner norsk vinter..

Verdens hyggeligste non-english-speaking thaipar. De var naboene våre på en av våre 13timers togturer... Og ja, de fora oss med lokale godsaker, fylt med vanilje.

Hva er vel en reiseblogg uten bikinibilder?

Andektig oppstilt i utgangsposisjon med geishablikk.

Marianne i sin nye favoritt-t-skjorte.

Vi adopterer venner: Elisabeths tremenning Stine tipsa oss om skjonne Thor, som villig stilte opp i Chiang Mai og tok oss med på vietnamesisk buffet.

Statusoppdatering: Bangkok

2008-01-29T03:15:00.000-08:00

Marianne

savner hp
ler rått av Elisabeth hver gang hun detter
ble seriøst søkkvåt idag fordi hun uheldigvis var på den 15min lange veien til butikken da et sykt torpisk regnvær bestemte seg for å rase ned på Koh Chang
gikk forøvrig barbeint fordi hennes forrige(og eneste) par sko desverre ble stjålet igår

Elisabeth

elsker sine nye fiskemannsbukser
skal snart ta dykkerlappen
har klart å forminske ryggsekken med flere kilo
har fortsatt ikke funnet den store kjærligheten i utlandet(sånn for å berolige pappa)

Begge

sjarmerer enhver servitør(evt flammesjonglør) de møter
fråtser i frukt og fruitshakes
elsker Thailand(spesiellt Koh Mak)
har droppa Vietnam til fordel for mere Thailand
drar til Singapore 4. februar
er blitt drevne backpackere
er blitt BRUNE
gleder seg til de er på Koh Tao etter 14 gjenstående reisetimer

skrevet av en svært trøtt Elisabeth

En liten takk

2008-01-27T05:09:00.000-08:00

Vi nyter veldig aa lese alle de hyggelige kommentarene og hilsnene deres! Kjempekoslig at dere folger med, baade venner, familie og kollegaer( som vi selvfolgelig ogsaa ser paa som venner;))

OH YEAH! (for dere som muligens kjenner misunnelsen komme krypende, heretter kalt FDSMKMKK)

2008-01-27T03:14:00.001-08:00

Det skjer ting absolutt hele tida. Faktisk er det sa mye a holde oynene opp og kameraet klart for, at det nesten er et lite offer a finne fram den lille bla boka (takk, HP) og skrive ned alt det som i fremtiden skal fa meg til a lengte tilbake akkurat hit. Tenk om vi gar glipp av noe! En rosa solnedgang, hyggelige pensjonistpar fra Nederland, en ekstra billig fruitshake, flammeshow pa stranda.. Vi suger inn inntrykk, og de tar aldri slutt.

Vi befinner oss pa Koh Mak, en liten, stille oy bare fa kilometer fra Kambodsja. Det ser ut som himmelen her. Vi sover til vi vakner og spiser nar vi er sultne, vi (eller jeg, i alle fall) er solbrent pa armene fordi jeg glemte et parti under den daglige innsmorngseansen, mens Elisabeths legger er konstant oppskrapa fordi hun, uvoren som hun er, enten faller nedi fullstendig synlige hull eller tryner i snublbare gjenstander som dukker opp relativt ofte.Vi rusler fra postkort til postkort, rister pa saltvannskrollene, og dessuten drar vi pa dykkermaskene og leker med Nemo.

Her skulle jeg kommet pa et passende sitat, men det star stille i hodet. Bare se pa bildene, og tilsett kokosduft og bolgebrus.

Ja, vi er omgitt av eksotiske vekster kalt palmer, og ja, vi har ikke noe annet for oss enn a nyte.

(FDSMKMKK: tenk pa hvordan Elisabeth jobba rompa av seg, og ofra nesten alt sosialt liv hele hosten, for a kunne realisere denne drommen).

Ja, vi spiser en vannmelon om dagen, og den koster kanskje seks kroner.

(FDSMKMKK: nothing lasts forever).

Ja, vannet er virkelig turkist her.

(FDSMKMKK: reflekter over hvordan Marianne, jeg altsa, til og med egenhendig lekte gymlarer ved et par anledninger for a skrape sammen midler til a reise).

Ja, vi gjor akkurat det vi vil nar vi vil det, og vi lever i bungalows og leser i hengekoyer pa utsiden.

(FDSMKMKK: men sandlopper, myggestikk, solbrente skuldre og eviglange bussturer folger ogsa med).

Ja, vi avslutter varje dag med lekre sunsets i varierende kulor.

(FDSMKMKK: bare tenk pa hvor heldige dere er, som takket vare nymotens teknologi og var velvillighet kan folge oss over nettet).

av marianne

Koh Chang - beacbeachbeach

2008-01-22T23:10:00.000-08:00

Kort innpå

Etter 26 LANGE reisetimer kom vi endelig fram til Koh Chang, en liten drømmeøy i Gulf of Thailand(den er i og for seg Thailands nest største øy...).

Det virker imidlertidig som at dette er the romantic-get-away over alle, så vi er noen av de få som ikke reiser med kjæreste. I tillegg til de hundreogørti parene som er her, er det en hel drøss med det vi kaller forever backpackers. Det vil si folk fra 40+ med rasta, dreads eller lignende - de bruker dagene på å drikke øl og bade. Menmen, det fikser vi. hehe

Idag ligger vi bare på stranda, og gjør ingenting annet enn å sole oss, bade og spise frukt.

Planen videre er kanskje Koh Maak, og så Koh Tao som ligger sørover.

trekking i Chiang Mai

2008-01-22T04:48:00.000-08:00

Som sanne nordmenn dro vi pa oss ryggsekk og myggspray, og la i vei i mot jungelen. Bilen luktet Indiana Jones og guiden rakk oss til skuldrene, absolutt alt la til rette for en naturopplevelse vi kan dra fram for barnebarna.
Frodig var det, selv i torketid. Etter a ha lurt leggene oppover mot totusen meter var det godt a dra fram kameraet, og forevige en foss eller to. Vi hadde blitt fortalt at vi skulle tilbringe forste natten blant karen-folket, og selv om fjellbygda kanskje ikke var helt autentisk, var i alle fall luften renere, hundene blidere og folkene mer thailandske enn hva man finner i Bangkok. Tiden stod stille, nesten.
Turen var full av bilder som bare ventet pa a bli tatt.Det var darlig med slanger der oppe, men her fant vi i hvert fall en grotte bak fossen..

Trekkingen ble standsmessig avsluttet med ridning pa elefanter, hoye var de og langsomt gikk det, men vi koste oss. Det gjor vi konstant, Elisabeth og jeg.

av marianne

sporsmal og svar

2008-01-15T02:38:00.000-08:00

Alle tilfredsstillende websider jeg kjenner til inneholder sporsmal og svar. Na ogsa denne. Herunder folger en rekke ofte stilte sporsmal, og pafolgende svar, av forhapentlig beroligende, varmende og oppklarende kaliber.

Er dere trygge?
Ja, vi er trygge. Vi er det man kaller kjempetrygge. Vi har nesten hele ryggsekken oppi det hudfargede magebeltet, og vi lar oss ikke lure.

Er dere fortsatt venner?
Ja, vi er venner. Vi har begge vare, tja, la oss kalle det sider, men disse tar ikke overhand. F eks overser jeg lett det faktum at Elisabeth aldri blir ferdig til tida. Og at hun stresser verre nar andre ikke gjor det. Hun har blitt irritert pa meg ved et par anledninger, men jeg later som at jeg ikke merker det.

Har dere padratt dere alvorlige sykdommer?
Nei, vi har ikke padratt oss alvorlige sykdommer. Jeg har vart litt kvalm, og akkurat na er jeg forkjola, antagelig fordi alle tror at hvite helst vi ha innendors sno pa bussen, men det er helt overkommelig. Alt orientalsk krimskrams som malaria og salmonella eller andre som slutter pa a, har vi ikke merka noe til.

Er maten hygienisk tilberedt?
Vi velger a ikke avslore hygieniske forhold. Henviser til forrige sporsmal.

Er dere brune (les: blir vi misunnelige av a se dere pa bilder)?
Nei, vi er ikke brune. Dvs Elisabeth har opparbeidet noe som kan kalles en svak maifarge, mens jeg ser ut som thaidrommen (hvitkrem pa tube).

Oppforer dere dere som et gammelt ektepar?
Ja, vi oppforer oss som et gammelt ektepar. Vi har felles regnskapsstund pa senga hver kveld, der utlegg og gjeld regnes og gjores opp for. Vi tenker identiske ting og utvikler egen humor.

Hvor er dere na?
Svaret her vil variere. For oyeblikket er vi i Bangkok, og venter pa toget som skal ta oss til Chiang Mai, en etter sigende nydelig by nord i landet. Der skal vi sitte pa elefanter og ta bilder av det. Folg med, folg med.

av marianne

Thailand

2008-01-15T02:33:00.000-08:00

Dette er Elisabeth:

Hun reiser jorda rundt sammen med Marianne:

Marianne er vant til å kunne sove når som helst, overalt og under hvilke som helst forhold. Det betyr at hun ikke er like vant med å takle lite søvn som Elisabeth. For Elisabeth klarer ikke å sovne hvis det er bråkete, for kaldt eller for varmt, eller hvis hun sitter. Så Elisabeth er vant med å ha litt mindre søvn innabords enn andre. Marianne derimot, blir helt satt ut av en kort nattesøvn. Da er det godt at hun reiser sammen med den oppegående Elisabeth som kan ta vare på henne når hun sovner på bussholdeplassen utenfor (trygge) Bangkok...

Til tross for visse forskjeller er de heldigvis(fortsatt)gode venner:

forste uke i thailand - i bilder (hva syns du, ingebjorg?)

2008-01-15T02:17:00.000-08:00

Dragon eye. Som fruktelskere med godtestopp er det vel neppe noen som lar seg overraske av at vi daglig spiser tre kilo hver?
Thaimaltid med nydelige Tok (Elisabeths kollega), tilberedt av hennes datter Liam.
Elisabeths vante utgangsposisjon ved pruting: hodet fram, stemme hoy og lys, smilet bredt, og veska strategisk plassert over brystet. Hun handler bare med menn.
Her er jeg foran et tempel, hvis navn ikke ligger ytterst pa tungespissen. Jeg kunne kanskje funet pa et, i og med at de farreste av dere hadde dobbeltsjekket? Det er i alle fall bygget av stein, og stammer fra khmertiden.
Tok og hennes soster. Vi har blitt tatt med pa vift i hele lokalsamfunnet, og vi elsker det.

av marianne

2008-01-15T01:52:00.000-08:00

Kjare Maria (og mamma, saklart), ja, vi er trygge. Elisabeth forhandler seg frem, og undertegnede folger etter. Her sammen med tuktuksjoforen som ga oss sightseeing downtown Bangkok.
Dette er en staende buddha, dvs det ville vart en staende en hvis den ikke fullt sa praktiske Marianne hadde funnet fram til rotasjonsfunksjonen. Vi er forresten forsynt nar det kommer til templer. De florerer.
Premiebildet av Bangkok. Vi var pa privat longtailboattur og sa byen fra vannkanten. Fantastisk opplevelse.
Her er vi kommet vekk fra braket og ut pa landsbygda. I Bankruat litt nordost for hovedstaden og bare tjue minutter fra Kambodsja, fant vi den ekte backpackerfolelsen. Eller, som Elisabeth sa, den heldige backpackerfolelsen.

Utsikten fra den lokale restauranten med strandbeliggenhet og bambushytter.

av marianne

bangkok sann det kjennes tiende januar 2008

2008-01-11T09:09:00.000-08:00

Jeg skal ikke si at vi kjorer Bangkok rundt i sma tuktuker som attpatil har kapplop med hverandre, og at haret flagrer mens eksosen dunster fra alle bilene som har kjort pa tomgang den siste halvtimen, de som vi kjorer sikksakk i mellom. I stedet skal jeg fortelle dere hyggelige ting, som at vi igar var pa en luksuriost velvaresenter og ble massert til den store gullmedalje, i hvite handkler og med meditasjonsmusikk pa repeat. Seinere dro vi til et nattmarked og pruta det vi kunne, hvilket betyr at Elisabeth "tjente" gode penger, mens jeg fikk darlig samvittighet (ikke ble det like billig, heller).

Det er masse loshunder her. De er gra og veier ca halvparten av en vanlig hund. De oppholder seg absolutt overalt, inne som ute, og de skader vel ingen, de kompletterer bare sare enkelt det ganske skitne gatebildet som trer fram pa Khaosan Road idet thaiene omsider pakker sammen bodene sine for natten, og drar fram sovemattene. Khaosan Road er gata vi bor pa, backpackerstedet framfor noen. Australiere, svensker, amerikanere og tyskere i skjonn forening. En gate, masse liv.

Igar var vi med Anne Gunnerod i slummen, pa et senter for barn som hun jobber pa. Jeg skal ikke skrive roman, men det var skikkelig godt a se noe annet en markeder og vinkende taxisjaforer. Vi tok bilder, som egentlig sier det meste. Ellers har dagene her i byen vart et virvar av templer og ryggsekker og fruktshaker og varme. Vi, eller jeg, har ikke fatt en tanke farge engang, og vet ikke om pigmentene er forsvunnet for alltid, eller om de bare hviler seg litt.

Nok for idag. I morra drar vi videre!

av marianne

Pioturespictures

2008-01-10T09:57:00.000-08:00

A very tierd and exhausted Elisabeth together with her colleague Tok. Great food, but a bit too exciting for Marianne.

Marianne and a very sweet child on House of Worship in in a rural area in Bangkok. This is where our frind Nima worked for 6months last years. We wemt there with Anne who works there now. A great experience!

Bangkok

2008-01-09T03:38:00.000-08:00

Alt er flott med oss. Vi ble mott paa flyplassen av Tok(som Elisabeth jobber med paa hotellet). Hun ordna flott og billig hotell og 2 thaisimkort til oss. greatgreat. Paa kvelden dro vi ut og spiste med Tok, mannen Stig, dattetra Liam og sonnen Tok. Her var det buffe med allslags typer kjott og noe gronnsaker og frityrstekte ting(uvisst hva innholdet virkelig var). Vi tok hva vi villle ha, og grillet det slik vi villle etterpaa, paa den lille grillen som stod paa bordet(til team kambodsja: Ja, det var nesten akkurat som "Cow climbing up a mountain";)). Elisabeth, som spiste noe lignende i Kambodsja ifjor spiste glad og fornoyd. Marianne var ogsaa glad og fornoyd, men litt skeptisk. Elisabeth ble ganske skeptisdk i etterkant(for sent), da Marianne spurte om hun hadde tenkt over at det noe av det hun hadde spist var frosk. Det hadde hun ikke tenkt paa.

Vi har funnet tidenes mest lugubre sted aa bo paa, veldig billig, men det blir ikke mer enn 1 natt der. Vi har tatt longtailbaat paa elva(bare oss 2 i en laaaang baat), kjort mye tuktuk. Spist 2 knekkebrod og 10 jordbaer hver idag - that's all forelopig. Istad vurderte vi aa gaa aa spise paa subway - huffameg, for noen utakknemlige vestlige jenter som ikke gidder aa spise ekte thaifood- Vi faar se hva det blir til.

Tur til Chang Mai, med overnatting og trekking er fixa og betalt allerede.

alt er bra - vi er fortsatt venner;)

Adjøfest- en trist dag..

2008-01-03T09:02:00.000-08:00

Nå blir det bare færre og færre dager igjen til 7 januar (merkelig nok), og i dag er det klart for adjøfest for våre kjære globetrottere hjemme hos Elisabeth. Marianne har akkurat sitti med dodøra oppe, og nå støvsuger ho mens ho plystrer til en Secret Garden sang. Elisabeth går rundt og styrer mens ho spiser frukt og på spisebordet ligger det fullt av brosjyrer og reisenotater.. Jeg vil bare benytte anledningen til å si at jeg synes det er begredelig at disse skjønne jentene skal være borte i 4 måneder!

SÅ nå vil jeg bare si til Marry (som er den morsomste jeg vet- og den rareste) og til min kjære Elisabeth at dere må kose dere helt utrolig mye, jeg (og mange, mange fler) er veldig gla i dere, og Gud er med dere hele tida, og ikke gjør noe ikke jeg ville gjort! Bortsett fra at mine neste fire måneder vil føles tomme- så ønsker jeg dere alt godt!

Dere er supre- smask fra Margrete (som veldig gjerne ville vært med.)